Frida Kahlo: Kunstneren som gjorde selvportrettet politisk

Tretti. Det er omtrent hvor mange operasjoner Frida Kahlo gikk gjennom i løpet av livet, ifølge biografene og legene som har forsøkt å telle dem. Ryggfusjoner, bentransplantasjoner, et korsett laget først av gips, så stål, så lær, tilpasset en ryggrad et jerngelender hadde knust da hun var atten. De fleste av maleriene hennes ble laget i pausene mellom disse operasjonene, støttet opp i sengen, mens hun så inn i et speil moren hennes hadde montert i sengehimmelen over henne.

Den 17. september 1925 kolliderte trebussen Kahlo satt i med en trikk i Mexico City. Et gelender gikk gjennom bekkenet hennes. Ryggraden brakk tre steder, kragebenet og flere ribbein knakk, høyre bein fikk brudd elleve steder, og høyre fot ble knust. Hun ble ikke forventet å kunne gå igjen. Hun tilbrakte tre måneder i full kroppsgips og begynte å male for å fylle timene, med et spesialbygd staffeli som lot henne jobbe liggende på ryggen.

Av de rundt 200 maleriene hun laget før hun døde i 1954, regner kunsthistorikere cirka 55 som selvportretter. "Jeg maler selvportretter fordi jeg så ofte er alene, fordi jeg er personen jeg kjenner best," sa hun. Lest alene høres det ut som en privat vane. Ser man på de faktiske maleriene, leses det heller som en politisk praksis, gjentatt i tretti år.

Hvorfor Tehuana-kjolen ikke bare var et antrekk

Kahlo malte sjelden seg selv i vanlige klær. Igjen og igjen bærer hun de lange, broderte skjørtene og huipilene til Tehuana-kvinnene i Oaxaca, en matriarkalsk sapotekisk kultur som gikk forut for den spanske koloniseringen. Mexico på 1920- og 30-tallet bygde opp en nasjonal identitet etter revolusjonen, og mye av den gjenoppbyggingen gikk gjennom kunsten. Diego Rivera malte veggmalerier som gjenreiste urfolks og mestizo-historie på veggene til offentlige bygninger. Kahlo gjorde noe roligere, men like poengtert: hun satte den samme gjenreiste identiteten på sin egen kropp, i sitt eget speil, og deretter på lerret.

Moren hennes var mestiza, faren en tysk-jødisk innvandrer. Å velge Tehuana-kjolen, igjen og igjen, var ikke nøytralt. Det var en erklært lojalitet, malt inn i det eneste motivet hun hadde konstant tilgang til.

Maleriene ingen andre laget

I 1932, mens hun bodde i Detroit med Rivera, fikk Kahlo en spontanabort. Hun malte Henry Ford Hospital samme år: seg selv på en sykehusseng, naken, blødende, koblet med røde snorer til et foster, en snegle, et bekken, en maskindel, alt svevende rundt henne som medisinsk avfall. Ingen andre malte kvinnelig reproduktivt tap slik i 1932. Det var verken dekorativt eller abstrahert til metafor. Det var klinisk, og det var hennes.

Tolv år senere, etter enda en ryggoperasjon, malte hun The Broken Column: overkroppen flekket opp, en gammel, smuldrende ionisk søyle i stedet for ryggraden, spiker slått inn i bar hud, tårer i ansiktet, men uttrykket ellers flatt. En kropp i smerte, vist som arkitektur som svikter. Funksjonshemming som motiv, tiår før det i det hele tatt var en anerkjent kategori i kunstkritikken.

Mot slutten av livet hadde hun flettet kroppens historie direkte sammen med sin politiske. Marxism Will Give Health to the Sick (1954), malt året hun døde, viser henne mens hun slipper krykkene, holdt oppe av en kjempehånd som stikker ut av en kommunistisk due. Hun hadde meldt seg inn i det mexicanske kommunistpartiet igjen i 1948. Maleriet er ikke subtilt, og det var ikke meningen at det skulle være det.

Et ekteskap som også endte på lerret

Kahlo giftet seg med Rivera i 1929, ble skilt i 1939 og giftet seg igjen i 1940. Underveis hadde han en affære med hennes yngre søster Cristina. Hun hadde sine egne affærer, angivelig inkludert en med Leon Trotskij, som bodde sammen med paret i Casa Azul, deres koboltblå hus i Coyoacán, i 1937.

The Two Fridas (1939), malt rundt skilsmissen, viser to versjoner av henne sittende side om side, hender holdt sammen, hjerter blottlagt og forbundet av ett blodkar. Den ene Frida bærer en hvit, europeisk kjole, hjertet skåret opp og blødende. Den andre bærer Tehuana-kjole, hjertet intakt. Det er et bruddmaleri og et identitetsmaleri på samme tid, som er omtrent hvordan Kahlo jobbet. Det personlige og det politiske var aldri atskilte kategorier for henne. Det var det samme lerretet.

Det som fortsatt treffer

Museo Frida Kahlo, Casa Azul, der hun ble født, bodde og døde, er en mindre bygning enn de fleste besøkende forventer når de går opp til den. Flere av selvportrettene hennes er også fysisk små. Self-Portrait with Thorn Necklace and Hummingbird måler 63,5 ganger 49,5 centimeter, omtrent på størrelse med et stort kjøkkenvindu. Det spranget, mellom hvor monumentale maleriene føles i reproduksjon og hvor intime de faktisk er i ekte størrelse, er en del av grunnen til at folk planlegger reiser rundt å se dem i virkeligheten (eller, om en flytur til Mexico City ikke er et alternativ, i det minste slår opp de faktiske målene før de bestemmer hvor et trykk av et av dem skal henge).

Tretti operasjoner. Femtifem selvportretter. Én kunstner som bestemte at det ikke var selvopptatthet å male sitt eget ansikt igjen og igjen. Det var den mest direkte måten hun hadde til å argumentere for at en kropp i smerte, en kvinnes kropp, en urfolksidentifisert kropp, hørte hjemme i den politiske samtalen, ikke bare den medisinske.

FAQ

Hvorfor malte Frida Kahlo så mange selvportretter?

Kahlo malte rundt 55 selvportretter av omtrent 200 verk, i stor grad fordi lange restitusjonsperioder etter bussulykken i 1925 holdt henne sengeliggende med et speil som sitt viktigste tilgjengelige motiv. Hun sa selv at hun malte sitt eget ansikt fordi hun kjente det best.

Hva skjedde med Frida Kahlo i bussulykken hennes?

Den 17. september 1925 kolliderte en buss hun satt i i Mexico City med en trikk. Et jerngelender gjennomboret bekkenet hennes, ryggraden brakk tre steder, og høyre bein og fot ble hardt knust, noe som førte til anslagsvis tretti operasjoner resten av livet hennes.

Regnes Frida Kahlos kunst som politisk?

Ja. Hennes gjentatte bruk av Tehuana-kjolen bekreftet urfolks meksikansk identitet etter den meksikanske revolusjonen, og senere verk som Marxism Will Give Health to the Sick reflekterte direkte medlemskapet hennes i kommunistpartiet, noe som gjør selvportrettene til en form for politisk uttalelse snarere enn ren selvdokumentasjon.

Hvor kan man se Frida Kahlos malerier i dag?

Den største samlede samlingen finnes på Museo Frida Kahlo (Casa Azul) i Coyoacán, Mexico City, familiens hjem. Andre store verk, inkludert flere selvportretter, oppbevares på museer som MoMA i New York og Harry Ransom Center i Texas.