← Blog

Kommisjons-prising: hva kunstnere gjør feil

Kommisjons-prising: hva kunstnere gjør feil

En klient skriver. De elsker arbeidet ditt, sier de. De vil gjerne ha noe "i stil med det blå bildet, men litt større - og kan du legge til hunden deres?" De spør hva det koster.

Du svarer med et tall du hentet et sted mellom magefølelse og nervøsitet. De sier de skal tenke på det. Du hører aldri fra dem igjen.

Det er ikke en historie om en dårlig klient. Det er en historie om et tall som var feil allerede før du sendte det.

Tidsfellen

De fleste kunstnere priser kommisjoner ved å gange tid med en timesats. Det er et greit utgangspunkt og et dårlig sluttpunkt.

Tid alene ignorerer materialkostnader, frem-og-tilbake-kommunikasjonen som skjer før det første penseldrag, revisjonsrunden du ikke budsjetterte med, og den mentale kapasiteten det krever å jobbe etter et andres brief.

Et maleri på 30x40 cm tar kanskje 20 timers arbeid. Men det inkluderer også to-tre konsultasjoner, gjennomgang av referansebilder, en statussjekk, emballasje og frakt. Fakturer 20 timer, og du har dekket omtrent halvparten av det du faktisk gjorde.

Photo by Sema Martin on Unsplash

Hva tallet faktisk skal dekke

Når du priser en kommisjon, selger du mer enn studiotid. Du selger din evne til å tolke et brief, håndtere en klients forventninger, produsere noe de ikke kunne laget selv, og levere det ferdig og i tide.

Det er verdt mer enn timesatsen din.

Her er et enkelt rammeverk: start med materialkostnaden og gang med tre. Legg til din tid til en sats du ville akseptert fra en arbeidsgiver. Legg deretter til 20% for administrasjon, revisjoner og det usynlige overheadet ved å jobbe med en annen person. Hvis tallet gjør deg ukomfortabel, er det informasjon. Det betyr vanligvis at du er i ferd med å underprise.

"Jeg vil ikke skremme dem bort"-instinktet er reelt. Men klienter som forhandler hardt om en rettferdig pris, er sjelden de som blir lojale samlere. Klientene som ser prisen din, sier "ja" og betaler depositum - de er verdt å jobbe for.

Scope creep-problemet

Det starter med "bare hunden."

Så blir det "kan vi egentlig gjøre det varmere i tonen?" Deretter "partneren min synes bakgrunnen burde være lysere." Hver forespørsel høres liten ut. Til sammen er de et nytt maleri.

Løsningen er et skriftlig brief før arbeidet begynner. Ikke et langt juridisk dokument - en kort e-post som sier: "Basert på samtalen vår maler jeg X i størrelsen Y, i stilen Z, med én revisjonsrunde inkludert. Ytterligere endringer faktureres til [sats] per time."

De fleste klienter setter pris på klarheten. De som ikke gjør det, forteller deg noe nyttig.

Depositum er ikke valgfritt

Å kreve et ikke-refunderbart depositum før du begynner - typisk 30 til 50% av totalbeløpet - er ikke aggressivt. Det er profesjonelt.

Uten depositum satser du tiden din på en klient som ikke har forpliktet seg til noe. Med depositum har begge parter noe å miste. Klienten er mindre tilbøyelig til å forsvinne, be om ubegrensede endringer, eller plutselig bestemme at de ikke vil ha det likevel når du er 80% ferdig.

Photo by Dannie Jing on Unsplash

Når de forhandler om prisen

"Det er litt mer enn jeg hadde forventet" er ikke et nei. Det er en åpning til en samtale.

Du har tre alternativer: hold prisen, tilby et smalere scope for en lavere pris, eller avvis kommisjonen. Det du ikke bør gjøre, er å senke prisen uten å endre noe annet. Det signaliserer at den opprinnelige prisen din var tilfeldig.

Hvis du holder prisen og de går, er det greit. Du har nå tid til å jobbe med et stykke som er helt ditt - ett du kan selge igjen og igjen. En kommisjon til feil pris koster deg det.

Blendas preview-funksjon kan hjelpe med én vanlig nøling - klienter som ikke helt kan se for seg det ferdige bildet i hjemmet sitt - men intet verktøy løser en prissamtale som startet feil.

Noen tall å orientere seg etter

Den gjennomsnittlige kommisjonsforespørselen kommer inn via Instagram eller e-post, fra noen som fant deg via en algoritme og ikke har noen referanseramme for hva kunst koster. De prøver ikke å underbetale deg. De vet det bare ikke.

Jobben din er å prise med selvtillit og forklare kort: "Denne størrelsen, i olje, tar meg vanligvis tre til fire uker. Prisen dekker materialer, studiotid og én revisjonsrunde."

Det er det. Ingen unnskyldning, ingen rabatt, ingen "la meg vite hva som passer budsjettet ditt."

En klient som respekterer arbeidet ditt, vil respektere prisen. Og det er den eneste klienten som er verdt å lage en kommisjon for.

FAQ

Hvordan priser jeg et bestillingsverk?

Ta utgangspunkt i hva et sammenlignbart ferdig verk av deg selger for, og legg til for den skreddersydde prosessen: briefen, godkjenningsrundene, kunden som ser deg over skulderen. Et bestillingsverk skal koste mer enn et galleriverk, ikke mindre.

Bør jeg be om depositum på et bestillingsverk?

Ja, alltid. 30 til 50 prosent på forhånd, ikke refunderbart når arbeidet er i gang. Det betaler materialene dine, og det siler stille ut kundene som uansett aldri kom til å fullføre.

Hva om kunden ikke liker det ferdige verket?

Avgjør det før du begynner, skriftlig: hvor mange revisjonsrunder som er inkludert, og at depositumet dekker tiden din uansett. Den pinlige samtalen er billig før første penselstrøk og svært dyr etter det siste.